Kølletesting

Fittingsystemer fra Callaway og Taylor Made

Her kan du få tilpasset køller helt etter din sving. Vi har demoutstyr og customfitting bagger fra Titleist, Callaway, Taylor Made, Ping, Nike, Srixon, Cobra og Mizuno.

Har du tenkt å investere i nytt utstyr men er usikker på hva du skal kjøpe og ikke minst hva som passer deg? Trenger du nye jern, wooder, hybrider eller en driver og går deg vil på produsentenes hjemmesider? Vi har løsningen for deg.

Custom Golf tilbyr test av golfkøller og customfitting i våre PGA Tour aboutGolf simulatorer. Høyhastighetskameraer tar 2000 bilder i sekundet av ballen fra 3 forskjellige vinkler er. Ballhastighet og side og backspinn, måles fysisk av kameraene og vi får avlest backspinn, sidespinn, aksespinn, launch angle, carry, ballbane osv.

I samråd med vårt personale gjør vi et utvalg av køller fra Titleist, Taylor Made, Ping, Cobra, Callaway og Nke som du får testet i en serie av slag.

Testen varer i 60 minutter, og du velger selv hvilke merker du ønsker å teste. Vi i Custom Golf er også veldig opptatt av at du får riktig skaft, her er det følelse, stivhet, torque, kickpunkt viktige elementer. Testen koster 750,-, men om du kjøper køller av oss trekker vi fra 500,- på prisen.

Vi går i fellesskap igjennom resultatene og finner den køllen og skaft som passer nettopp deg og din sving.

Her ser du et utkast av en driver test:

Videre i testen ser vi på lengder på køllene, størrelse på grep og lie vinkler. Ingenting skal være overlatt til tilfeldighetene når det gjelder din hobby og lidenskap.

Vi ønsker at du skal være trygg når du kjøper utstyr. Velkommen til en skikkelig test og en fremtid med køller som passer nettopp deg.

Her finner du andre ting som er viktig i forhold til utstyr og customfitting:

LIEvinkelen påvirker slagets presisjon i side. Hvis køllehodet ikke er vannrett i trefføyeblikket vil ballen bli dytte til siden p.g.a. LOFTET i køllen. Det betyr at køller med mye LOFT, altså fra 7-jernet til wedgene vil kreve en mer presis LIEvinkel enn de med lite LOFT. Skal du ha presisjon i innspillene dine uten å kompensere, må LIEvinkelen passe til deg og din golfsving. Dette er viktig.

Vinkel L = LIE, (Rillene i slagflaten er parallell med underlaget)

Du kan sjekke om settet ditt er noenlunde på plass m.h.t. LIEvinkel. Still deg opp i din vanlige adresseringsposisjon. La køllehodet hvile på bakken. Nå skal hodet ligge med sålens hæl i bakken. Tåen skal stikke litt opp, ca 5 mm. Hvorfor? Jo, når du svinger en golfkølle med en køllehodehastighet over 100 km/t, vil vekten av hodet kombinert med sentrifugalkraften og tyngdekraften trekke hodet ned mot bakken. Skaftet gir etter og står i en bue rett red mot bakken. Slik ser det ut når du treffer ballen! Dette avviket tilsvarer det lille 5mm gapet du hadde ved adressering, og kølla vil treffe ballen i vannrett posisjon. Hvis du adresserer vannrett eller på tåen vil hodet henge med tåen i bakken ved balltreff, og du vil skyve ballen ut til høyre for siktelinja med en sideskru i tillegg. Motsatt hvis du adresserer med for mye hæl. Derfor ser vi ofte at lange golfere eller golfere med for korte køller, hvor vinkelen ikke er justert, slår til høyre med fade ved innspill. Korte spillere eller spillere med for lange køller som ikke er justert vil slå til venstre med draw. Presisjonen ved innspill blir dårlig, og man legger til seg uvaner for å kompensere feilen.

LIEVINKELEN PÅVIRKER RETNINGEN!!

1 grad feil LIEvinkel kan gi deg 3-4 meter feil i side + sideskru fra 150 meter innspill med et 7-jern. Det blir dårlige innspill av slikt, ikke sant?

LIEvinkel kan justeres hos køllemaker forutsatt at stålet i køllehodet tåler justeringen. De aller fleste køllehoder tåler 2 graders endring. Stikk i alle fall innom og få sjekket om settet ditt er i rute.

 

Skaftet er selve motoren i golfkøllen, og kommer i mange variajsoner. Har du ikke det «riktige» skaftet i f. eks. driveren din får du heller ikke ut ditt potensiale med den køllen. Det er ikke bare å sette inn et dyrt skaft og tro at det gjør underverker.

Skaftet er selve motoren i golfkøllen, og kommer i mange variajsoner. Har du ikke det «riktige» skaftet i f. eks. driveren din får du heller ikke ut ditt potensiale med den køllen.

Det er ikke bare å sette inn et dyrt skaft og tro at det gjør underverker.

Det må være en mening bak skiftet. Vi må ha et definert mål å jobbe mot. Dempe slicen, lavere ballbane, mer lengde. mykere følelse. Det er mange årsaker til å bytte skaft.Å velge rett skaft til køllene kan være den mest frustrerende jobben både for en som skal kjøpe seg utstyr, og for køllemakeren. Skaftets lengde, egenvekt, flexkarakteristikker, materialer og geometri er alle faktorer som påvirker følelsen og ytelsen i golfkølla.

Vedlikehold

Vedlikehold av skaft forlenger levetiden. Levetiden er i utgangspunktet lang på et stål og grafittskaft. Lengre enn du ønsker å beholde køllene. Det er allikevel en del ytre påkjenninger som bidrar til å forringe skaftets kvalitet og holdbarhet.Stålskaft ruster. De kritiske punktene er helt nede ved innfestningen i køllehodet og under grepet. Riper og kutt i krombelegget kan forårsake rust fra yttersiden. Det er lett å oppdage, og man kan holde øye med det og fjerne rust ettersom det fremstår. Værre er det med rust fra innsiden. Her er det vanligvis ikke noe beskyttende belegg, og rusten kan ødelegge skaftet uten at du merker det. De vanligste feilene man gjør er for det første at gummihylsen (ferrulen) som sitter nederst på skaftet løsner og det kommer fuktighet til overgangen til hodet. Her hender det ofte at fabrikanten eller køllemakeren har pusset vekk kromen for å få best mulig feste for skaftet. Pussingen gjøres ofte litt over innfestningen, altså under ferrulen. Hvis ferrulen løsner skal du ta kontakt med køllemaker umiddelbart for å få festet den igjen. Enkel affære – viktig å få gjort.

Den andre feilen som blir gjort er at golferen ofte stikker en peg godt inn i hullet som sitter i enden av grepet. De fleste gjør det i ren vanvare. Når dette gjøres punkteres en membran som sitter på toppen av skaftet og vann og fuktighet kommer til rørets topp fra innsiden gjennom dette hullet du har laget. Vann + stål gir rust. Til slutt brekker køllen midt under grepet og skaftet er ødelagt. Et år kan være nok. Det ruster fort. Vanninngang fra toppen på køllen kan også gi brekkasje helt nede ved hodet. Denne membranen har faktisk en ulempe også. Hvis køllene blir utsatt for store temperatursvingninger over kort tid vil det dannes kondens i røret. Membranen vil da forhindre at kondensen tørker opp, og kan således bidra til rust fra innsiden.

Grafittskaft ruster heldigvis ikke. De har andre svakheter. Jeg ser ofte at golfere har de lengste køllene nederst i bagen og wedger og puttere øverst. I tillegg brukes ikke headcovers med lang strømpe. Det skramleorkesteret du da går og bærer på er som en tidsinnstilt bombe. Køllehodene vil nå ligge og gnage på skaftene nedenfor hvor du til slutt kan se dype merker i grafittrørene. Disse vil etter hvert brekke! Lettvektsrør med tynne vegger gir opp først, og dem er det mange av. Medisinen her er å ha wedger og puttere nederst, jernene i midten og woodene på toppen. Et slitt og stygt sett forringer i tillegg annenhåndsverdien.

Grafittskaft skal behandles med varsomhet. De er sårbare for ytre påvirkninger. En liten klem i bildøren eller en ubetydelig kontakt med et tre kan være nok til at skaftet brekker i neste baksving.

Hvis du til stadighet kitter driveren din i matta på rangen vil den til slutt brekke av belastningen. Treffer du helt ute på tuppen på køllehodet hver gang du driver belaster du skaftet med vridninger som kan forårsake brudd helt nede ved innfestningen.

Hvis du er flink til å ta vare på grafittkøllene dine varer de i lang tid som forventet og du vil ha stor glede av dem. Godt vedlikeholdte køller er vakkert å se på.

Grafitt eller stål?

Stålskaftet ble introdusert i 1925-1930, og ble umiddelbart en suksess. Åpenbart ikke sant? Datidens golfkøller hadde hickoryskaft. Vakre men ikke akkurat hi tech. De første stålskaftene kom gjerne coated med brun maling for ikke å avsløre at man spilte med slike forferdelige nymotens greier. Vi snakker om en relativt konservativ idrett. ref. antrekk og regelverk. Disse skaftene ga sammen med utviklingen av ballene større presisjon og mer lengde i slagene. Det er vel egentlig der vi fremdeles er. Vi søker større presisjon og lengde, og det er ikke tvil om at skaftet har en meget viktig rolle sett elementene i køllen under ett. (Køllehodets betydning kan du lese om lenger ned på siden).

I dag kan golferen velge mellom både carbon/grafitt og stål. Enkelte skatprodusenter kombinerer også begge verdner og lager stålskaft med grafitt-tip. Grafittskaft leveres i enkelte hi tech versjoner med titantråder som parallell forsterkning for å oppnå lav vridningsstyrke og generell styrke i skaftet.

Grafitt har en stor fordel, og det er vekten. Et driverskaft i ultralettklassen kan veie opp til 80 gram mindre enn tunge stålbrødre.(50 gram mot 130 gram rå vekt). Med et lettere skaft oppnår man større hastighet i balltreffet. Resultatet blir i prinsippet lengre slag.

Hvis jeg skulle gi noen råd på generelt grunnlag må det bli at alle i prinsippet kan spille valgfritt med grafitt eller stål forutsatt at det skaftet du bruker er tilpasset din sving og fysikk.

I praksis setter jeg ofte grafittskaft i køllene til barn, damer og seniorer for å gi dem hjelp med lengden. Jeg bruker ofte stål til herrer i sin beste alder og juniorer med testosteron opp over ørene.

Men ikke glem at et stålskaft kan lages mykt og godt å slå med selv for en roligsvingende senior. Det er ingen absolutter her, bare mye sunn fornuft.

Lengde

Hva er riktig køllelengde for meg?

Lengden styres i utgangspunktet av avstanden fra håndleddet og loddrett ned til bakken når du står rett , kombinert med høyden og kroppsbygningen din. Køllens lengde styrer i hovedsak hvor langt du slår ballen. Altså: Med to 5-jern med ulik lengde vil du rent matematisk slå lengre med den lengste av dem. Trøbbelet er at den lengste kølla er den som er vanskeligst å slå med. Hvis du forlenger for mye vil du faktisk få problemer med å opprettholde svinghastigheten.

Det vi søker er den maksimale lengden du kan ha på settet ditt uten å forringe kvaliteten i slaget. Det betyr at settets lengde må bestemmes ut fra en del faktorer.

Det viktigste er hvordan du svinger og hvor godt og stabilt du treffer sweet spot på køllehodet. Dine fysiske mål kombineres med førstnevnte, og resultatet blir minste felles multiplum. Så lange, men ikke lengre.

En høy spiller (190cm) med bred og rund overkropp sammenlignet med en like høy spiller i slankere utgave og like lange armer og samme avstand fra hånledd til bakken. Hvem skal ha lengst golfkøller? Høyst sannsynlig førstnevnte fordi han vil samle hendene rundt golfkøllen på et høyere punkt. Bredere skuldre gir større vinkler i trekanten mellom hendene og skuldrene.

Jernsettet er laget slik at innbyrdes lengdeforskjell mellom køllene som standard er 1/2 tomme: 1,225 cm. For noen spillere kan dette varieres, men det gjelder oftest i spesielle situasjoner forbeholdt elitespillere. Denne 1/2 tommen kombinert med køllehodets LOFT-vinkel gjør at det er ca 10 meter forskjell mellom hver kølle i praktisk slaglengde.

Standard herresett grafitt har et 5-jern med lengde 38″. Damer 37″. Stålskaft er 1/4″ kortere. Barn skal ha lengden på golfkøllene tilpasset etter høyde og vekt.

Lengde henger nøye sammen med køllehodets LIEvinkel. Se lenger ned på siden.

Flex og vekt?

Skaftprodusentene har forskjellige måte å angi skaftets fleksibilitet på. True Temper bruker betegnelsene L,A,R,S og X. L=Light/Lady, A=senior, R= Regular,S=stiff,X= ekstra stiff. Lady eller gems, Regular, Firm og Strong brukes av Callaway. 4.0 – 7.0 brukes av Royal Presiscion Reifle. Lady, Player, Tour og Tour+ brukes av Swix. Det som gjør dette litt vanskeligere er at industrien ikke bruker samme mal for å angi skaftets flex. Altså er ikke et Regular skaft fra Swix det samme som Regular fra Grafalloy. Trøsten for dere er at køllemakeren har forskjellige måter å finne ut av dette på slik at resultatet blir riktig når vi monterer skaftene.

Skaftets flex, eller mykhet, påvirker i størst grad den FØLELSEN og LENGDEN du får i slaget. Et for stivt skaft, i forhold til din måte å svinge på, føles dødt og kjedelig. Det virker også som om du på en måte snevrer inn køllehodets sweet spot, eller tilgivelsesområde, med et stivt skaft. Et dårlig treff blir værre med stive skaft enn myke. Det kan også gi en lavere ballbane enn ønsket. Et positivt resultat er at ballbanen til en viss grad kan bli rettere.

Et mykt skaft gir, ikke overraskende, en mykere følelse, og det gir mer lengde. Kanskje litt høyere ballbane. Det gir i mange tilfeller øket lengde i slaget. Et skaft kan påvirke køllehodehastigheten i balltreffet med så mye som 10%. Det utgjør en del meter i slaglengde. Skaftet skal når det er riktig montert bidra til maksimal lengde på slaget.

Grunnprinsippet for fitting er enkelt. Mykt og lett skaft for rolige svinger, og stivere tyngre skaft for sluggere. Egentlig er det litt mer kompleks enn dette. Litt flere detaljer kommer her.

Et mykt skaft til en med høy nedsvingsakselerasjon og høy køllehodehastighet vil gi spilleren følelsen av ikke å ha kontroll over køllehodet. Faktum er at myke skaft vrir seg kraftig ut av posisjon i denne personens nedsving, og resultatet kan være at hodet slett ikke er på «plass» når du treffer ballen. Resultatet blir at dette skaftet forsterker feilene i svingen din og gir uønskede retningsfeil. Det er forskjell på hvilket resultat man oppnår i en slik situasjon. Det avhenger av i hvilken grad denne spilleren klarer å opprettholde en akselerasjon gjennom ballen, eller om han har begynt en retardasjon før balltreff. Resultatet blir uansett upresise slag.

MEN, en spiller (gjerne god) som har en jevn stabil sving kan i realiteten slå med et meget mykt skaft uten å få nevneverdig retningsfeil. Dette er fordi han ikke røsker til, men klarer å føre køllehodet selv med stor hastighet, riktig inn i ballen. Det er forskjell på oss.

Et av de viktigste elementene å spesifisere ved valg av flex er svinghastigheten i balltreffet. Her er noen mål å tygge på: Med driveren kan verstingene oppnå 150-160 MpH (miles i timen). De slår da over 400 yards, ca 360 meter. Proene på tour varierer med std,. lengde driver 45″ fra 110-130 MpH. Gode amatører fra 90-120MpH, snittet på mine kunder, (vanlig mosjonsgolfer) 85-110MpH, senior herre og damer fra 50-90MpH. Dette indikerer at det er behov for mange forskjellige typer skaft og flex for å kunne dekke alles behov.

Ikke i noen situasjoner kan skaftets mykhet alene tas med i vurderingen ved skafttilpasning av en spiller. Elementer som vridningsstyrke, kickpunkt og vekt spiller sammen med flex og gir en total ønsket effekt. Disse elementene beskrives hver for seg lenger ned på siden.

Vekten på skaftet er en viktig faktor i forhold til lengde på slaget. Du oppnår større svinghastighet med et lett skaft enn et tungt, ergo lengre slag. Det er derfor grafitten gjør en så god jobb i woodene våre, spesielt for de som slår rolig eller har problemer med å få opp hastigheten på køllehodet på grunn av fysiske begrensninger. Tyngre skaft kan brukes til å oppnå ønskede effekter for en som røsker kølla ned i svingen. Spilleren vil med en tyngre kølle lettere kunne finne det rette svingsporet, og vil også «roe» seg ned noe i svingen.

Torque – Vridningsstyrke

Skaftets torque eller vridningsstyrke måles ved å spenne skaftet opp i en benk for så å belaste skaftet med en vekt på en arm festet 90 grader ut fra skaftet med en viss lengde. Stålskaft som brukes i de fleste golfkøller har en vridningsstyrke på 1,6 til 2,0. avhengig av vekten på skaftet, eller tykkelsen i rørets vegger. Et grafittskaft til jernkøller varierer fra 1,8 til 5,0. Grafitt til wooder fra 2,5 til ca 6,0.

Vridningsstyrken i skaftet påvirker i størst grad følelsen i skaftet i nedsving og balltreff. Ballbane og retning påvirkes også av torque. Her snakker vi om ytterpunkter. Hvis en spiller har alt for vridningssvakt skaft vil dette bidra til at den sideveis presisjonen blir påvirket. Er vridningsstyrken litt ute av kurs betyr det så og si ingen ting for retningsstabiliteten. Torque brukes f.eks hvis jeg skal montere et mykt skaft til en som svinger for raskt for den spesielle flexen. Da velger jeg et skaft med lav torque altså et vridningssterkt skaft for allikevel å gi spilleren en følelse av kontroll. Det gir et skaft som ikke vrir seg like mye som et høytorqueskaft. Hvis du ser på spesifikasjonen til skaftene hos de som deltar på profesjonelle Long Hitting mesterskap så er det lav vekt, lav torque og forlenget skaft.

For den jevne golfer betyr forskjellen mellom et 3,0 og et 4,0 torque skaft så og si ingen ting. Litt effekt på følelsen i slaget, men nesten ingen effekt på ballbaner og retning. Ikke heng dere opp i det. Det er summen av alle egenskapene satt sammen til en kølle som passer til DEG som betyr noe. Da får du effekt å snakke om.

Balansepunkt og kickpunkt?

Balansepunktet i skaftet er enkelt nok det punktet hvor skaftet er i likevekt  i horisontal stilling

Kickpunkt er det punktet hvor skaftet bøyer seg mest under belastning.

Disse elementene må ikke vurderes hver for seg, og har liten eller ingen effekt alene i en fittingsituasjon. Avstanden mellom høyeste og laveste kickpunkt fra fritt valgt skafttype er ikke mer enn ca. 2″, 5 cm!! Hvis alle andre faktorer var like ville for eksempel forskjellen på disse to skaftene i ballbane(loft) være maks et par grader.

Det eneste disse elementene gjør i praksis hver for seg er å endre FØLELSEN i slaget. Et skaft med lavt kickpunkt virker mykere enn et med høyt i treffet, samme med balansepunktet.

Den praktiske oppgaven til disse elementene kommer til sin rett i samspill med andre elementer ved skaftet ved en totalvurdering om hvilket skaft kunden skal ha.